mandag 26. mars 2012

Ute av fengsel

Det er ytterst sjelden jeg skriver veldig personlige ting om meg og mitt liv. Jeg har lært meg å verne om mitt privatliv de seneste årene, men nå har jeg en stor trang til å dele noe med dere.

I går fikk jeg nemlig ett aldri så lite sjokk. Jeg skulle ut å kjøpe mat når jeg var på jobben, og nederst i senteret møtte jeg en mann. En mann jeg trodde satt i fengsel, en mann jeg ikke hadde ventet å se på flere år... - Så gikk det opp for meg at det har gått flere år.

Jeg snakker om mannen som drepte pappa, og flere andre. Han ble dømt til 12 års fengsel, og ett fengselsår er 9 måneder. Da stemmer det jo at han allerede er ute ja.

Jeg skal gå litt tilbake i tid så dere skjønner litt mer. I 2002 døde min far av metanolforgiftning. Pappa døde den 4. september, og etter han ble obdusert kom det i media at det var metanol i omløp. Første saken kom 11. september. Pappa rakk derfor ikke å bli advart. Da ville han aldri ha drukket den, for han var veldig redd for å dø!

Han som solgte spriten visste at det var metanol i den, for det fikk han testet. Dette er fakta, og kom frem under rettssaken. 2002 - 2012 = 10 år, har det virkelig gått så lang tid?

Totalt døde rundt 20 mennesker i metanolsakene dette året, og pappa var den aller første. Jeg ante fred og ingen fare en tidlig kveld, også ringte en prest på døra mi. Pappa var funnet død i sin egen stue. Min datter var da kun 6 år, og vi var alene hjemme. Det var jeg som måtte ringe familien og meddele dette.

Han hadde vært på legevakten, ble hentet i ambulanse, men de sendte ham hjem etter å ha gitt ham astmamedisin. Han klaget på at han kun så hvitt, men de mente de ikke kunne gjøre noe mer.

Hjemme ble det bare værre, og han klarte ikke ringe ambulansen på nytt. I følge telefonloggen hans prøvde han flere ganger, men traff ikke riktige taster. Han prøvde deretter å varsle naboer ved å sette opp døren, og skru musikken på fullt. Desverre kom han ikke opp av gulvet igjen, men døde sittende på kne med hodet i godstolen.

Noen mener kanskje at han kan skylde seg selv når han kjøper smuglersprit, men bør man virkelig straffes med blindhet? Med døden? For en halv kanne sprit?

Vel, pappa var den aller første som døde i Moss, og på grunn av ham ble det kjent at det var metanol i omløp. Dette gjorde at flere kunne reddes, men likevel var det jo mange som døde. Det var 2 saker; mossesaken og oslosaken.

Hovedmannen i mossesaken ble dømt til 12 års fengsel for å ha tatt livet av x-antall mennesker. Jeg husker ikke hvor mange han var ansvarlig for.

Han var en kald mann som latet som om han var lei seg under rettssaken, han var helt rolig, og rimelig ufyselig, men det er kanskje min mening som er litt farget?

Han hadde ingen anger, men ble fortvilet over dommen. Hans liv var over, han hadde regnet med å blir renvasket. Går det an? Hva med de som faktisk fikk livet ødelagt? Og de som døde? Han enset ikke dem en eneste tanke. En dame jeg kjenner ble mer eller mindre blind. Hennes forklaring i retten gikk bak lukkede dører. Jeg var tilstede som en av de få. En sterk historie om en dame som fikk livet ødelagt!

Så, i dag, for aller første gang etter 2003 så jeg ham igjen. Mannen jeg ikke kan tilgi, mannen jeg har klart å legge vekk noen år, mannen som forandret vårt liv dramatisk. Mannen som tok en bestefar fra ei lita jente.

Jeg har vært mye i media i denne saken. Stått frem i ett desperat forsøk på å advare folk om at det er farlig å drikke noe man ikke vet hva er. Har jeg reddet ett liv for hver gang jeg har stått frem har det vært verdt det!

Jeg har væt i vg, dagbladet, aftenposten, alle tvnyheter i norge, holmgang, lokalaviser med mer.

Bildet er lånt fra vg.no, se link under bildet. Dette er meg i 2002.



Se her er en av mange saker fra vg

Mange følelser strømmet på i dag, og det hele kom tilbake. Rettssaken, det sleske smilet, en av de andre skyldige som faktisk prøvde å sjekke meg opp på gangen, meg, alene på benken for pårørende under rettssaken... Pappa, hans liv, hans kamp for å leve.

Hva vil jeg med dette? Vær fortsatt forsiktig! Ikke glem det som har skjedd, og vit hva du drikker. Har du ikke selv kjøpt det? Ikke drikk det! Sprit kan drepe, på en smertefull, langsom måte.

Og, nå som hovedmannen er sluppet fri, hvem vet om det dukker opp igjen. Jeg vet ikke om han har lagt det livet bak seg, og skal ikke uttale meg om det, men for all del. Tenk deg om, tenk på dine kjære som ikke vil miste deg.

Det er vanskelig å finne en god avslutning på en sak som dette, og jeg vet ikke hva jeg skal skrive for å sette punktum. Det er så mye mer jeg kunne sagt, men jeg lar det være i denne omgang!

Ønsker alle en fin dag, og si "jeg er glad i deg" til dine nærmeste. Man vet aldri når det er siste sjanse.

39 kommentarer:

  1. Jeg fikk gåsehud, finner ikke ord, men sender deg gode tanker. Klem fra meg til fine du.

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusent akk Silje :) Alltid godt med en klem når man trenger det! Sender en i retur :o)

      Slett
  2. Dette var sterkt å lese, husker godt saken fra media. Jeg sender deg gode tanker og et par store, varme klemmer. J

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk Janet. Greit å friske opp dette litt for andre også, kanskje man tenker seg om ett par ganger før man drikker noe man ikke vet hva er :) Takk for klemmene, og klem tilbake!

      Slett
  3. hei Marianne, takk for din søte kommentar i bloggen min i dag! Jeg ble sjokkert da lest dette. For det første, fordi du mistet pappaen din på denne måten... Det var utrolig trist, og for dattera mistet en bestefar, så tidlig i livet.
    Det er ikke alle mennesker som er ekte mennesker, vet du. Det er noen som har en djevelsk sjel, som er onde, som er slem, som ikke bryr seg om andre enn dem selve.
    Er også trist, fordi om man dreper så mange 12 års fengsel er INGENTING. Han skulle rotten i fengsel, minst.
    Jeg tror du må være veldig sterk, for å bekjempe tankene om det som skjedde samt med de negative følelser de slipper.
    Ønsker deg gode energier, gode tanker, og at vær sterk.
    Hilsener fra Vuttudalen! Og en klem!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for støtten! Jeg setter pris på det. Jeg sa når rettsaken startet, i ett intervju at jeg skulle ønske han ble dømt til å drikk det selv... Uff, det var en vond tid!

      Slett
    2. Kan tenkte på det, Marianne, og enig med deg at han burde drikke det selv...

      Slett
  4. Huff, dette var vondt å lese. Jeg måtte gråte litt for pappaen din, deg og din lille jente.. For et sjokk det må ha vært for deg å møte han som er ansvarlig for din pappas død. Føler med deg og tenker på deg og alle andre som ble rammet i saken. Utrolig trist... Klemmer til deg

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg måtte gråte litt i går jeg også når jeg møtte ham. Alt vellet bare opp igejn, og det var jeg ikke forberedt på... Takk for omsorgen til dere alle!

      Slett
  5. Hei, Marianne! Det gjorde et dypt inntrykk å lese dette. Jeg husker godt metanol-skandalen fra media den gangen. Tiden går fort, og nå er gjerningsmannen fri... Det må være veldig tøft. Sender deg masse gode tanker. Stor klem.

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk, det setter jeg pris på. Jeg har jo tenkt flere gagner at "nå er det 10 år siden snart" men har ikke forbundet det med at han slipper ut. Merkelig det der!

      Slett
  6. Hei Marianne
    dette var forferdelig å lese, jeg husker godt saken fra den gang.Forstår at dette var en sjokkopplevelse å møte ham igjen.

    Sender deg alle mine gode tanker min venn

    klem fra Aud

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk Aud! Godt noen forsatt husker saken. Det er lett forn at det går i glemmeboken. Tusen takk for god støtte :)

      Slett
  7. Hei Marianne.
    Jeg fikk helt gåsehud når jeg leste det du har skrevet.
    Husker også godt saken fra media. Må ha vært en stor sjokkopplevelse å plutselig møte ham igjen.
    Sender deg mange varme tanker.

    Eva

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Eva. Tusen takk for tilbakemeldingen :) Det er godt å få så hyggelige hilsner fra dere alle.

      Slett
  8. Hei Marianne, har virkelig vært gjennom noen tøffe tak du også. Skjønner godt at du fikk sjokk da du traff igjen den forferdelige mannen, straffen i Norge er alt for lav, han skulle ha sittet inne resten av livet sitt. Ikke bruk energien din på å tenke på han, han er ikke verd det. Klem.

    SvarSlett
    Svar
    1. Nei, han er ikke ver så mange tanker, men det er vanskelig å la være :) Det er jo jeg som må "ta meg sammen". Han ofrer ikke oss en tanke, men vi får vondt når vi treffer på ham. Jeg må bare godta at det er sånn, men det er en prosess. Klem

      Slett
  9. Kjære Marianne, jeg skulle så gjerne gitt deg en god god klem! Huff så utrolig trist å lese om dette. Jeg husker saken godt fra avisene. Sender deg mange gode tanker - det må jo ha vært helt fryktelig å treffe på han uten å være forberedt!

    Hjerteklem!

    SvarSlett
  10. Tusen takk Lene. Klemmer hjelper alltid :) Det var det som var værst, å plutselig bare treffe på ham som en vanlig borger igjen. Jeg skjønner at man ikke får varsel når noen slipper ut, men det kom så plutselig! Nå vet jeg jo at han er ute på frifot, og at jeg kan møte ham når som helst. Jeg jobber jo i Moss, og han bor der, så sjansene er store! Stor klem tilbake :)

    SvarSlett
  11. Uffa meg - sender deg en stor og varm klem er oppe fra nord....

    Klem,
    Wenche

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk Wenche. Det var koselig :) Klem tilbake!

      Slett
  12. Kjære Marianne

    Dette var jo en utrolig sterk og vond historie.
    Stor klem fra meg

    Toril

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk Toril. Det var noen vonde år. Jeg var som nevnt i media, hele norges presse, i noen år etter dette skjedde. Rettssaken drøyde og annet dukket opp rundt saken så det tok lang tid før jeg kunne få det litt på avstand. Tror det er derfor det virker så kort tid siden han ble satt inn. Stor klem tilbake til deg :)

      Slett
  13. Jeg husker også den saken, Marianne. Forstår godt sinnet du fortsatt bærer på.
    Og så forstår jeg den sorgen du har fordi datteren din mistet sin morfar.
    Håper det hjelper å sette ord på følelsene dine og at du kan komme videre.
    Du får aldri din far igjen. Men du kan dele alle de gode minnene du har av han med datteren din slik at hun får et fint bilde av hans gode sider. Så lever han videre på et sett, likevel. Min far ble syk og døde før barna mine ble født, men jeg har likevel prøvd å skape en forestilling om han som de bærer med seg.
    Klem til deg fra Torunn

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, vi har snakket mye om han, og hun har slitt veldig opp gjennom med dette. Selv om hun ikke var mer enn 6 år hadde de ett veldig godt forhold. Hun sjarmerte ham i senk, og hun fikk lov å herje, kose og leke med ham hele tiden mens vi var på besøk.
      Så trist at ikke dine barn fikk oppleve ham. Godt du har gitt dem ett bilde av ham! Klem til deg også!

      Slett
  14. OI OI så fælt det må være! Både å ha mistet far på den måten.. og etterpå møte den skyldige ansikt til ansikt igjen uten å være forberedt på det... men det blir man vel aldri heller...
    Jeg kan faktisk huske den saken da den var opp i media.... forferdelige greier...
    Sender deg en god klem.

    SvarSlett
    Svar
    1. Nei, det er ikke så lett å forberede seg på det, men det hadde nok vært bittelitt enklere om jeg hadde antatt at han var fri igjen...
      Jeg var så lei av å se meg selv i avisen og tv til slutt, så jeg måtte bare si nei til slutt. Jeg var den eneste som sto frem, for saken var jo veldig ubehagelig for mange selvfølgelig! God klem tilbake :)

      Slett
  15. Det er vanskelig å forestille seg følelsen du fikk når du møtte ham. Vi hører om ondskap hele tiden i media, men av en eller annen grunn har man vanskelig for å tro på at det er virkelig før man får sjokket ved å oppleve det på kroppen. Slik du og dine har gjort.
    Han fortjente ikke å komme ut så tidlig, han har med vitende og vilje drept eller invalidisert flere mennesker uten å vise noen anger på det. Norges strengeste fengselsstraff er 21 år - altfor lite for enkelte monstre, men det burde han minst ha fått.
    Jeg håper dere slipper å treffe ham mer, i fare for å høres like ondskapsfull ut som han er så ønsker jeg ham en isolerende og veldig plagsom sykdom som han må leve med resten av sitt liv. Eller kanskje en samvittighet hadde funket like bra...

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe, måtte smile litt nå. En samvittighet ville nok gjort ham godt ja :) En smule empati! Når man leser om sånne hendelser er det vanskelig å få det innpå kroppen, sånn har jeg det også med enkelte saker jeg leser om, men her har jeg det under huden. Det vanskligste nå er å finne ut hva jeg skal føle videre nå som han er fri. Tilgi klarer jeg ikke, men jeg må jo bare godta at han er der, og at han kan sette seg på setet ved siden av meg på bussen om han vil. Det er ikke så lett.

      Slett
  16. Uff så trist historie, jeg får vondt helt inni hjerteroten. Så grusomt det måtte være å treffe igjen gjerningsmannen, helt forferdelig. Det er så trist og vondt når vi mister våre aller nærmeste og spesielt når det skjer på denne måten. Helt meningsløst. Sender en varm klem til deg fra meg. Jeg håper du slipper å treffe han igjen og du atter kan ta nye steg framover igjen.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det var rimelig vondt å treffe ham igjen, men nå er det bare å samle seg igjen og se fremover. Jeg er jo nesten garantert å treffe på ham igjen, og jeg kan jo bare snu når jeg ser han komme eller gå en annen vei. Sender deg en klem tilbake!

      Slett
  17. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  18. Hei Marianne, som de andre før meg her så husker jeg denne saken veldig godt. Det gjør vondt å lese det på nytt, men vi kan trenge en påminnelse. Metanol dukker dessverre opp fortsatt, det ser jeg i jobben min... Sender mange klemmer til deg og jenta di <3

    (Beklager den over, så etterpå at jeg skrev feil. Skulle hatt en redigerings knapp innebygget i fingern jeg)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Karianne. Ja, du bodde val kanskje i Moss for 10 år siden når dette sto på som værst? Det er skremmende at det fortsatt er folk som rammes av metanolforgiftning, men det overrasker meg ikke. Der spriten kommer fra er metanol mye billigere enn etanol, så de bytter ut en viss del for å tjene mer penger. (Dette er også fakta, ikke spekulasjon!) Takk for klemmer, og klem tilbake!

      Slett
    2. Ja det gjorde jeg, har bodd i Moss i ca 12 år. Trives veldig godt her :) Er du mye i Moss? Klem

      Slett
  19. Oj, jeg er målløs. Så sterkt av deg å dele. Takk

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er lett å bli litt målløs. Jeg sto frem så mange ganger offentlig når dette kom opp, så dette blir på en måte avsluttningen, og ett nytt kapittel :)

      Slett
  20. Uff... For ett sjokk da å møte han på gata....
    tror det er godt å være åpen med sånne ting, det hjelper å snakke om det....
    Sterkt av deg å gjøre det...
    Klem fra Kaia

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk Kaia. Alltid godt å dele sånt med noen, og jeg håper det også hjelper andre :) Klem tilbake!

      Slett