Ja, det har jeg hatt en lang lang stund. Uff og fytterakkern så vondt. Tannverk er vel en av de værste smertene jeg vet om, og dette har jeg gått med siden slutten av juni i år.
Hvorfor i alle dager har jeg gått så lenge med det? Vel, jeg har veldig tannskrekk, og skal sant sies så har jeg gått med selve problemet i over 7 år, det er "bare" de siste månedene jeg har hatt intense store smerter.
Jeg har etter mange år endelig funnet en tannlege å stole på, så hun har nå fått besøke munnen min 3 ganger. Første for å ta ett hull, andre for å gi meg en "snill" time med puss, og i dag
ROTFYLLING.
Ådu ogdu som jeg har gruet meg. I natt har jeg nesten ikke sovet, og heldigvis var timen så tidlig at jeg ikke rakk å sitte hele dagen og bite negler.
En valium gjorde at jeg sjanglet en del, og begynte smått og snøvle. Vel inne hos tannlegen måtte det 7 sprøyter av 3 forskjellige slag til for å bedøve en tann. Makan... Tannlegen synes synd på meg, for hun skjønte at andre tidligere ikke har tatt meg på alvor når jeg sier sprøyta ikke har virket.
Tålmodig og grei fylte hun på bedøvende middel til det endelig var nok. I tillegg til alle sprøytene fikk jeg noe hun kalte tryllestav for å bedøve enda mer.
Hun tok også hele rotfyllingen i dag så jeg skulle slippe å dele det opp, og etter 2,5 timer i stolen kunne jeg gå ut, totalt død i ansiktet, men uten vond tann. Nå har jeg fått i meg litt mat, og bedøvelsen slipper taket.
Hurra, jeg kom meg gjennom det, og til alle der ute, fra en med alvorlig tannlegeskrekk, rotfylling er overhodet ikke vondt :o)