Ute av fengsel

Det er ytterst sjelden jeg skriver veldig personlige ting om meg og mitt liv. Jeg har lært meg å verne om mitt privatliv de seneste årene, men nå har jeg en stor trang til å dele noe med dere.

I går fikk jeg nemlig ett aldri så lite sjokk. Jeg skulle ut å kjøpe mat når jeg var på jobben, og nederst i senteret møtte jeg en mann. En mann jeg trodde satt i fengsel, en mann jeg ikke hadde ventet å se på flere år... - Så gikk det opp for meg at det har gått flere år.

Jeg snakker om mannen som drepte pappa, og flere andre. Han ble dømt til 12 års fengsel, og ett fengselsår er 9 måneder. Da stemmer det jo at han allerede er ute ja.

Jeg skal gå litt tilbake i tid så dere skjønner litt mer. I 2002 døde min far av metanolforgiftning. Pappa døde den 4. september, og etter han ble obdusert kom det i media at det var metanol i omløp. Første saken kom 11. september. Pappa rakk derfor ikke å bli advart. Da ville han aldri ha drukket den, for han var veldig redd for å dø!

Han som solgte spriten visste at det var metanol i den, for det fikk han testet. Dette er fakta, og kom frem under rettssaken. 2002 - 2012 = 10 år, har det virkelig gått så lang tid?

Totalt døde rundt 20 mennesker i metanolsakene dette året, og pappa var den aller første. Jeg ante fred og ingen fare en tidlig kveld, også ringte en prest på døra mi. Pappa var funnet død i sin egen stue. Min datter var da kun 6 år, og vi var alene hjemme. Det var jeg som måtte ringe familien og meddele dette.

Han hadde vært på legevakten, ble hentet i ambulanse, men de sendte ham hjem etter å ha gitt ham astmamedisin. Han klaget på at han kun så hvitt, men de mente de ikke kunne gjøre noe mer.

Hjemme ble det bare værre, og han klarte ikke ringe ambulansen på nytt. I følge telefonloggen hans prøvde han flere ganger, men traff ikke riktige taster. Han prøvde deretter å varsle naboer ved å sette opp døren, og skru musikken på fullt. Desverre kom han ikke opp av gulvet igjen, men døde sittende på kne med hodet i godstolen.

Noen mener kanskje at han kan skylde seg selv når han kjøper smuglersprit, men bør man virkelig straffes med blindhet? Med døden? For en halv kanne sprit?

Vel, pappa var den aller første som døde i Moss, og på grunn av ham ble det kjent at det var metanol i omløp. Dette gjorde at flere kunne reddes, men likevel var det jo mange som døde. Det var 2 saker; mossesaken og oslosaken.

Hovedmannen i mossesaken ble dømt til 12 års fengsel for å ha tatt livet av x-antall mennesker. Jeg husker ikke hvor mange han var ansvarlig for.

Han var en kald mann som latet som om han var lei seg under rettssaken, han var helt rolig, og rimelig ufyselig, men det er kanskje min mening som er litt farget?

Han hadde ingen anger, men ble fortvilet over dommen. Hans liv var over, han hadde regnet med å blir renvasket. Går det an? Hva med de som faktisk fikk livet ødelagt? Og de som døde? Han enset ikke dem en eneste tanke. En dame jeg kjenner ble mer eller mindre blind. Hennes forklaring i retten gikk bak lukkede dører. Jeg var tilstede som en av de få. En sterk historie om en dame som fikk livet ødelagt!

Så, i dag, for aller første gang etter 2003 så jeg ham igjen. Mannen jeg ikke kan tilgi, mannen jeg har klart å legge vekk noen år, mannen som forandret vårt liv dramatisk. Mannen som tok en bestefar fra ei lita jente.

Jeg har vært mye i media i denne saken. Stått frem i ett desperat forsøk på å advare folk om at det er farlig å drikke noe man ikke vet hva er. Har jeg reddet ett liv for hver gang jeg har stått frem har det vært verdt det!

Jeg har væt i vg, dagbladet, aftenposten, alle tvnyheter i norge, holmgang, lokalaviser med mer.

Bildet er lånt fra vg.no, se link under bildet. Dette er meg i 2002.

Se her er en av mange saker fra vg

Mange følelser strømmet på i dag, og det hele kom tilbake. Rettssaken, det sleske smilet, en av de andre skyldige som faktisk prøvde å sjekke meg opp på gangen, meg, alene på benken for pårørende under rettssaken... Pappa, hans liv, hans kamp for å leve.

Hva vil jeg med dette? Vær fortsatt forsiktig! Ikke glem det som har skjedd, og vit hva du drikker. Har du ikke selv kjøpt det? Ikke drikk det! Sprit kan drepe, på en smertefull, langsom måte.

Og, nå som hovedmannen er sluppet fri, hvem vet om det dukker opp igjen. Jeg vet ikke om han har lagt det livet bak seg, og skal ikke uttale meg om det, men for all del. Tenk deg om, tenk på dine kjære som ikke vil miste deg.

Det er vanskelig å finne en god avslutning på en sak som dette, og jeg vet ikke hva jeg skal skrive for å sette punktum. Det er så mye mer jeg kunne sagt, men jeg lar det være i denne omgang!

Ønsker alle en fin dag, og si "jeg er glad i deg" til dine nærmeste. Man vet aldri når det er siste sjanse.