For en skummel mann

Jeg har en skummel mann... Snill og skummel. Les hele, den skumle delen kommer lengre ned ;)

Han jobber forskjellige tider på døgnet hele tiden, og i dag var det tidlig. Så han forsvant på jobb før jeg sto opp og hadde vært på jobb en god stund når jeg skulle levere guttungen i barnehagen.

Rundt 08.00 fikk jeg en melding om at det var stille på jobb, lite folk og han kjedet seg. Jeg dro fra barnehagen, og kom hjem og fikk se en blomsterpakke liggende på trappa.

Smilet ble bredt mens jeg låste meg inn. Jeg vurderte å sende melding med en gang og takke, for at det var fra min mann skjønt jeg av kortet som fulgte med, men jeg ville åpne først så jeg visste hva jeg takket for.

Så, jeg åpnet blomsterpakken, og der var det noen nydelige roser, røde og hvite om hverandre. Vakkert!!!

Jeg sendte en melding til ham og takket, og nå kommer vi til den skumle delen av det hele............ Når jeg hadde sendt meldingen hørte jeg telefonen hans i stua.... Men, han var jo på jobb og hadde sendt meg melding, hva pokker????????

Så satt han der, i en mørk krok, musestille og så på meg mens jeg åpnet blomstene, og mens jeg sendte meldingen. Han satt der hele tiden, jeg så rett mot ham flere ganger, men så han ikke....

Dæven døtte som jeg skvatt!!! Å, fy så ekkelt. Tenk at jeg ikke hadde oppdaget ham...

Så forteller han meg resten av historien, for bilen var jo borte og alt...

Jo, nå skal dere høre. Han lot som han dro på jobb, blomstene hadde han kjøpt dagen før. Han kjørte bort på butikken, parkerte bilen der, gikk hjem igjen og satte seg i garasjen... - Jepp, ute i garasjen... Der satt han i 2 timer og ventet på at jeg skulle dra i barnehagen så han kunne overraske meg. 2 timer ute i kulda, med selskap av radio'n. Han fikk fortalt hva han drev med til radion da, så de syns synd på ham etter en time :)

Men, hvorfor gikk han ikke bare inn igjen og satte seg i kjelleren, jeg ville jo ikke merket det... Han var redd for at jeg skulle høre at han kom inn igjen, så han tok ikke sjansen!

Så, mens jeg omsider leverte i barnehagen fikk han lagt blomstene på trappen og satte seg i sin lille mørke krok i stua og ventet på meg og min reaksjon.

Noen går litt lengre for å overraske enn andre :) Nå som hjertet har slutta å banke i 120 km/t bare smiler jeg. Min snille mann! Kjærligheten blomstrer, og tenk at han ville gå gjennom alt det bare for min skyld. LOVE!

Tusen takk for rosene, og for at du er så unik! xoxo